Nb: Åpningen i historien vår tar oss rett til hjertet av Norges hovedstad, Oslo. Her i byens pulserende sentrum finner vi de to hovedpersonene, Ingrid og Lars.
En: Our story begins in the heart of Norway's capital, Oslo. Here in the bustling center of the city, we find the two main characters, Ingrid and Lars.

Nb: Ingrid er kunstner og Lars er musiker. På denne lyse sommerdagen er det midtsommer, en tid for å feire og komme sammen med venner og familie. Men det er ikke noe vanlig midtsommer for Ingrid og Lars i år. De har bestemt seg for å feire den merkelige og sære norske midtsommerens tradisjoner.
En: Ingrid is an artist and Lars is a musician. On this bright summer day, it is midsummer, a time to celebrate and come together with friends and family. But this midsummer is not ordinary for Ingrid and Lars this year. They have decided to celebrate the peculiar and quirky Norwegian midsummer traditions.

Nb: Først besøker de Frognerparken. Tradisjonen er å lage en blomsterkrans. Ingrid samler inn blomster. Lars lager kransen. Snart står Ingrid der med en fargerik krans på håret. De ler og koser seg i parken.
En: First, they visit Frogner Park. The tradition is to make a flower wreath. Ingrid gathers flowers. Lars makes the wreath. Soon, Ingrid stands there with a colorful wreath in her hair. They laugh and enjoy themselves in the park.

Nb: Så går de videre mot Aker Brygge. Der setter de opp et stort bål. De trekker i en lang stang. Denne stangen skal etterligne et tre. Igjen ler de av alt det rare de gjør. Men humøret er høyt, de er glade.
En: Then they continue towards Aker Brygge. There, they set up a large bonfire. They pull a long pole. This pole is meant to resemble a tree. Once again, they laugh at all the strange things they are doing. But their spirits are high, they are happy.

Nb: Selvfølgelig kan de ikke glemme den siste, rare tradisjonen med midtsommer. Det er tid for St.Hans-heksa, en stor dukke laget av gamle klær og fylt med høy. Hele figuren skal egentlig brennes på bålet. Men Ingrid og Lars tenker at det blir litt for voldsomt. De ler og lar heksa sitte ved bålet i stedet.
En: Of course, they cannot forget the last peculiar midsummer tradition. It is time for the St. John's Eve witch, a large doll made of old clothes and filled with hay. The whole figure is supposed to be burned on the bonfire. But Ingrid and Lars think that would be a bit too extreme. They laugh and let the witch sit by the fire instead.

Nb: Til slutt sitter Ingrid og Lars ved bålet på Aker Brygge. De ser på flammene og deler en plate med laks og poteter. Gleden og latteren som fyller luften, er det som gjør denne dagen perfekt og uforglemmelig.
En: Finally, Ingrid and Lars sit by the bonfire at Aker Brygge. They watch the flames and share a plate of salmon and potatoes. The joy and laughter filling the air are what make this day perfect and unforgettable.

Nb: I løpet av denne midtsommerdagen i Oslo har Ingrid og Lars delt mange latter. De har feiret de sære skikker og tradisjoner som kommer med midtsommer. Selv om det noen ganger kan virke rart og uforståelig er det nettopp dette som gjør det til en slik spesiell og unik opplevelse.
En: Throughout this midsummer day in Oslo, Ingrid and Lars have shared many laughs. They have celebrated the quirky customs and traditions that come with midsummer. Even though it may sometimes seem strange and incomprehensible, it is precisely this that makes it such a special and unique experience.

Nb: Det er et uttrykk for at Ingrid og Lars har tatt en kjent tradisjon, gjort det til sin egen, og funnet glede og latter i det. De har skapt minner som vil vare livet ut, bare ved å omfavne det uvanlige og det ukjente.
En: It is an expression of Ingrid and Lars taking a familiar tradition, making it their own, and finding joy and laughter in it. They have created memories that will last a lifetime, simply by embracing the unusual and the unknown.

Nb: Slik slutter vår fortelling om Ingrid og Lars. Deres midtsommerfeiring i Oslo var full av latter, glede og litt av det sære. Det viser oss at selv de vanligste tradisjonene kan bringe oss nær hverandre, hvis vi bare er villige til å le og feire dem sammen. Mest av alt, det lærer oss at livet er best når det deles med humor, kjærlighet og litt av det uventede.
En: That concludes our story of Ingrid and Lars. Their midsummer celebration in Oslo was filled with laughter, joy, and a touch of the peculiar. It shows us that even the most common traditions can bring us closer together if we are willing to laugh and celebrate them together. Most of all, it teaches us that life is best when shared with humor, love, and a bit of the unexpected.