Nb: På en søndag i Oslo, et lite stykke nedenfor kongeslottet, sto Lars og Ingrid i en travel gate. De hadde på seg varme vinterjakker og pusten deres formet små skyer i den kalde luften. Men de brydde seg ikke om kulden, for de var oppslukt av noe annet. De prøvde å løse en morsom tungevrikkende utfordring de hadde fått av vennen sin, Bjørn.
En: On a Sunday in Oslo, a little way down from the royal palace, Lars and Ingrid stood in a busy street. They were wearing warm winter jackets, and their breath formed small clouds in the cold air. But they didn't care about the cold because they were absorbed in something else. They were trying to solve a funny tongue twister challenge given to them by their friend, Bjørn.

Nb: Lars ler lia langs lakselven,
En: Lars ler lia langs lakselven,

Nb: Ingrid uttalte Ingrid med konsentrasjon.
En: Ingrid pronounced with concentration.

Nb: Lars ristet på hodet og prøvde igjen. Lars le- lia... Han trakk pusten dypt. Lars ler laksen langs lia. Begge lo hjertelig over sammensurium av ord.
En: Lars shook his head and tried again. Lars le- lia... He took a deep breath. Lars ler laksen langs lia. Both laughed heartily at the jumble of words.

Nb: Flere forbipasserende stoppet opp for å se på disse to morsomme vennene. Men Lars og Ingrid var for fokusert på sin tungevrikker til å legge merke til. De prøvde og prøvde igjen, hver gang med mer latter.
En: Several passersby stopped to watch these two funny friends. But Lars and Ingrid were too focused on their tongue twister to notice. They tried over and over again, laughing more each time.

Nb: Da en tilskuer spurte hva de holdt på med, klarte Ingrid å gjenta setningen perfekt. Lars ler lia langs lakselven! Alle klappet, og Lars gratulerte Ingrid med et stort smil.
En: When a spectator asked what they were doing, Ingrid managed to repeat the sentence perfectly. Lars ler lia langs lakselven! Everyone clapped, and Lars congratulated Ingrid with a big smile.

Nb: Bjørn kom bort til dem med to varme sjokolader som han hadde kjøpt fra et nærliggende kafe. Da han så dem le og klappet, spurte han hva som foregikk. De fortalte ham om deres lille tungevrikker eventyr.
En: Bjørn approached them with two hot chocolates that he had bought from a nearby café. When he saw them laughing and clapping, he asked what was going on. They told him about their little tongue twister adventure.

Nb: Latteren fra Lars og Ingrids tungevrikker utfordring vekket en følelse av fellesskap blant menneskene på gaten den kalde vinterdagen. Alle var varme i hjertet.
En: The laughter from Lars and Ingrid's tongue twister challenge created a sense of community among the people on the street on that cold winter day. Everyone felt warm in their hearts.

Nb: På slutten av dagen satt Lars, Ingrid og Bjørn på en benk nær slottet, drakk varm kakao og lo av alt som hadde skjedd.
En: At the end of the day, Lars, Ingrid, and Bjørn sat on a bench near the palace, drinking hot cocoa, and laughing about everything that had happened.

Nb: Det de ikke visste var hvordan deres morsomme aktivitet hadde spredt smil og glede blant alle som passerte dem den dagen. De oppdaget at noe så enkelt som å prøve å uttale en tungevrikker kunne gi så mye glede. Denne dagen husket de som en lykkelig dag, fylt med latter og vennskap.
En: What they didn't know was how their fun activity had spread smiles and joy among everyone who passed them that day. They discovered that something as simple as trying to pronounce a tongue twister could bring so much happiness. They remembered this day as a happy day, filled with laughter and friendship.

Nb: Og hver gang de gikk forbi dette stedet, ville de huske den dagen de gledet alle med deres tungevrikker. Selv om de kanskje ikke klarte å si "Lars ler lia langs lakselven" perfekt hver gang, var smilene og latteren de delte den dagen mer enn nok til å gi dem et varig minne.
En: And every time they passed by that spot, they would remember the day they delighted everyone with their tongue twister. Even if they couldn't say "Lars ler lia langs lakselven" perfectly every time, the smiles and laughter they shared that day were more than enough to give them a lasting memory.